En innføring i den digitale kulturen

I løpet av denne uken har vi fått en introduksjon til faget Digital Kultur.
Denne innføringen har i en høy grad tatt for seg det digitale, og datamaskinens opprinnelse.

På slutten av det 20 århundre var det omtrent datamaskiner overalt, slik vi har det i dag. Datamaskinen er en stor del av mange menneskers hverdag, og vi har gjort oss selv avhengige av å bruke. Men hvordan fant man på å lage en slik maskin, og er den virkelig så ny som vi tenker?

På begynnelsen av 1800-talet var de to store drivkreftene i England imperiet og industrialiseringen.  Dette imperiet var i høy grad avhengig av marineflåten, og de trengte å kunne navigere seg. Helt frem til dette punktet hadde man regnet ut dette selv, retninger osv. Men mennesker kunne gjøre feil, og det kunne få fatale konsekvenser.  Charles Babbage var student på Cambridge fra 1810 og kunne mer matematikk enn lærerne, og han fant ut at de matematiske tabellene man brukte for å navigere kunne regnes ut av maskiner. Han prøvde seg fram med det han kalte ”Difference engine”, men pengemangelen ble for stor, og han rakk dermed ikke å fullføre prosjektet før han døde i 1871.
I 1950 publiserte Alan Turing teksten: ”Machinery and intelligence”, og med dette ble grunnlaget for den moderne datamskinen lagt.

Alan Turing. Mannen som la grunnlaget for ideen om datamaskinen slik vi kjenner den i dag

Engelskmannen Charles Babbage

Internett er også en sentral del av den digitale kulturen, og oppstod som et produkt av den kalde krigen.  Dette var fordi det fantes et ønske om å kunne lage en kommunikasjonsløsning som ikke hadde en bestemt sentral styringsenhet, og utformingen skulle være slik at det fungerte selv om det var i stykker.
et av prinsippene ved dette internettet var at det til en hver tid skulle regnes som Upålitelig, men skulle utformes slik at det kunne overskride sin egen upålitelighet.

Internett ble ikke tatt i bruk for allmennheten før på 90-tallet, men det har blomstret enormt de siste årene, og stadig større deler av verden dekkes nå av muligheten til å koble seg opp mot nettet.
For å få en liten forståelse av hvordan internettet funker, kan du sjekke ut denne koblingen.

Marshall McLuhan

Herbert Marshall McLuhan ble født i 1911 og levde mesteparten av livet sitt i Toronto. Han var opprinnelig litteraturhistoriker, og sees på som tv-alderens første “profet”
Forfatterskapet til McLuhan dreier hovedsaklig om dette:
“Uansett hvilke eksplisitte budskap mediet
formidler, kommer det kraftigste
kulturpåtrykket fra måten og formen
budskapet formidles i.”

Et essensielt punkt å ta for seg når det gjelder McLuhan er at senere medietenkere spør hvordan medieteknlogier styrer utviklingen av sjangre og uttrykksformer, mens McLuhan tenker seg en direkte forbindelse mellom medier og sansene.
Han mente at mediene var med på å forme oss.

Begrepene kalde og varme medier dukket også opp. Varme medier var bøker og aviser, fordi disse forer mottakeren med så mye informasjon at man ikke trenger å engasjere seg inn i stoffet.
Film og TV er sett på som kalde medier, da disse formidler mindre informajson og man må engasjere seg mer for å kunne hente ut budskapet.
Ved senere tid har McLuhan blitt kritisert for å være en teknologisk determinist ved å legge all makt i medieteknologiens utvikling.

Spesielt kjent er han for setningen: “The medium is the message”